God jul fra Tanga !

På lille julaften forlot vi vårt paradis i Pangani for å møte familien i Tanga. Det var en humpete, fargerik og spennende tur gjennom grus og rød gjørme. Forbi leirhus, vinkende barn, esler, ender, geiter, sisalåkre, elver og store busser. Det føltes godt å komme seg litt innover i landet også, for selv om strandlivet er helt fantastisk, så er det jo bare så mange palmer, sandkorn, krabber og eremittkreps man kan se før man blir søvnig blasert.

Vi er på TICC i Tanga, som antakelig mange som har utdannet seg til sykepleiere kan kjenne til. Nå er det julestengt, men vi er en liten gjeng som får gleden av å være her å feire en norsk-afrikansk jul sammen midt i den tropiske heten. Her er vi mange barn, og kan glede oss over store grøntarealer, og mye lek og moro.

Som en liten julebonus skal vi dele noen bilder fra TICC tatt fra Aikos perspektiv:

Zanzibar og Pangani - Paradis

Hvor skal jeg begynne?

La oss begynne med å si at det er helt fantastisk her. Hvorfor så mange nordmenn reiser i flokk til Asia og Karibien hver vinter, når Tanzania er nærmere, billigere og helt uten jet-lag, forstår ikke jeg.

Vi har hatt tre deilige dager på Zanzibar, på hotel Mbweni, som jeg skal skrive mer om senere. Her har vi sovet i hengekøye på stranden, spist middag i solnedgangen, badet og badet mer. Vi har vært i Stone Town på sighseeing og shopping, og blitt overøst med lyder, lukter, farger og herlige mennesker. Vi har også vært en tur ute på Prison Island for å besøke kjempeskilpaddene som holder til her. Og selvfølgelig tatt en liten snorkletur langs et korallrev. Maten har vært ubeskrivelig god, menneskene over all forventing. Temperaturen som forventet, men det beste har vært det alltid varme og gode vannet. Sent som tidlig er havet alltid varmt og velkomment, til en padletur i mangroveskogen, til en svømmetur, eller bare plask og lek. 

Den tredje dagen reiste vi over til fastlandet i båt. I en liten motorbåt satt vi fire, skipperen og en til. Og det gikk fort! Vi hoppet over enorme bølger og gjorde det vi kunne for å holde oss fast, mens vi huiet og skreik og sjøspruten sto innover oss. På et punkt var vi midt ute i havet, uten land å se til noen kanter. Da ble vi overrasket med svermer av flyvefisk som fløy høyt over de mektige bølgene. For en opplevelse! 

Fremme i Ushongo, ble vi vinket velkommen av barn og voksne med kritthvite smil. Den lille landsbyen har nok sett sin del av reisende komme denne veien, men her var ingen som skulle selge oss noe, eller lure på oss noe vi ikke trengte. De virket oppriktig glade for å se oss, og alle ville hilse på. Langs hele kystlinjen sto palmetrær tett i tett mot en endeløs og uforstyrret perfekt sandstrand. 

Vi ble kjørt til lodgen vi nå bor på, som ligger fem minutter unna landsbyen. Her ble vi tatt hjertelig imot, og fikk vår egen hytte – banda. Her er det bare 10 hytter, på rekke og rad mot stranden. Hver har god nok avstand til den andre, og har sine egne strandstoler som er perfekte for en formiddagsblund. Hyttene er enorme, men veldig enkle. Det er ikke vinduer, ingen låser på dørene. Bad og toalett ligger åpent i egne avlukker bak i hytten. Fra verandaen ser vi eremittkreps tusle rundt huset vårt på kvelden, vi ser månen stå opp og stjernehimmelen åpenbare seg slik vi aldri har sett den før. Her blåser det hele tiden fra havet, så vi merker aldri varmen. Vi trenger ikke air condition, vifte eller myggspray, for den friske havbrisen gjør jobben for oss. Vi har fullpensjon, og får tre lekre måltider hver dag. Alltid noe nytt, alltid noe helt utrolig godt.

 

Når ungene har lagt seg, og vi deler en flaske vin på verandaen, kjenner vinden blåse og ser månen lyse opp havet foran oss – ja da er livet ganske perfekt. En tur på stranden ved lavvann lar oss leke med tusenvis av store, rosa krabber, og gir oss følelsen av at vi står ved verdens ende – eller kanskje begynnelse ? Havet langt ute i horisonten, palmer bak oss, og milevis med uberørt sandstrand i begge retninger. Dette er paradis. Her har vi ingenting vi må gjøre, så vi bare nyter. Lukter, føler, ser, hører, smaker, lever.   

 

Skrevet av: Viggo

5 dager igjen !

Nå er det bare 5 dager igjen til avreise, og vi innser plutselig at det begynner bli farlig nære.

På en måte er det helt ufattelig, det vi nå skal begi oss ut på. Samtidig så er det jo dette vi har gledet oss til så alt for lenge.

Den siste måneden har vært preget av flytting, innspurt på jobbene våre, lange dager med pendling og mye praktisk. Vi har vel rett og slett hatt det litt for travelt til å se alt for langt fremover.

Men nå begynner reisefeberen å boble opp i magene våre. Store som små begynner å innse at vi nå står på terskelen til vårt livs eventyr. Hva venter oss der ute ? Det aner vi ikke. Hvordan vil livet være om to år? Det kan vi bare drømme om. Det kjennes ofte som om vi er helt gale som oppgir alt det vi kjenner som livet vårt. Selve identiteten vår er revet opp og klar for å skapes på ny. Men vi får håpe at valg tatt med hjertet også er kloke valg. Det gjenstår å se.

Nå handler det kun om å nyte hverdagen og alt det vi kommer til å savne. Familie, venner, snø, poteter, rødvin, barne-tv, peiskos +++

Vi kommer til å finne nye ting å glede oss over, og nye ting å savne. Det viktigste nå, blir å ta et steg av gangen - for nå ligger verden åpen for oss!

Om 5 dager setter vi oss på flyet til Tanzania, og vi gleder oss til å dele alle våre opplevelser med dere!

Skrevet av: Viggo