Tanker og følelser underveis..

Mange lurer sikkert på hva slags tanker og følelser som rører seg rundt i denne prosessen, og for å være ærlig så er ikke det så enkelt å beskrive. Hverdagene går som vanlig, stå opp, jobb, barnehage, middag, legging, litt voksentid, legge seg, også stå opp igjen.. også er det noen reminders underveis.

Vi selger unna tingene våres, de forsvinner en etter en. og så langt så er det helt greit. Nesten litt befriende å ikke ha masse ting som egentlig ikke betyr noe. Til og med barna syns det er greit. Mindre rot!

Leiligheten er solgt, noe som kanskje er det vanskeligste i denne prosessen. Det er jo her vi har bygd opp det livet vi har i dag. Aiko har bodd her siden hun var 7mnd, og Saga siden hun var 1 dag. De kjenner ikke til så mye annet hjem enn her, og nå skal vi bo på andre siden av kloden! Her har vi levd livet på godt og vondt de siste tre årene og har trivdes utmerket! Så litt vemodig å tenke på at vi ikke skal tilbake hit, men når jeg tenker på hvilket eventyr vi nå begir oss ut på så er det helt ok.

Alt det formelle er på plass, visum, flybilletter, pass, studieplass, økonomi og resten av de kjedelige men nødvendig tingene. Vi kan dra i dag hvis vi vil! Men litt gjenstår, som jobb og avskjed med nærmeste familie og venner. 6 uker igjen til avreise og alt virker veldig fjernt.

Når vi snakker med andre om reisen våres får vi stort sett bare positive tilbakemeldinger og alle synes vi er tøffe som forlater det "trygge" A4 livet. og jo mer jeg tenker på det jo mer sikker er jeg på at vi har tatt riktig beslutning.

Redd og usikker på hva som møter oss, selvfølgelig, men vi får vært mer sammen som en familie, vi  får oppleve ting sammen og det er nettopp dette vi savner i livet vårt i dag. Vi elsker å reise sammen, og jo mer vi har gjort det oppgjennom årene, jo mer sikre har vi blitt på at dette vil vi.

Vi voksne har mange drømmer og ønsker som vi vil leve ut, og så lenge vi følger de, og har det bra sammen, så tror jeg oppriktig at dette også kommer til å bli veldig bra for barna våres også. Kanskje til og med bedre enn sånn det er dag. Stress, mas, lite tid sammen og lite overskudd til andre, er ikke positivt for noen.

Mange tenker sikkert hva med barna, skole, sosialt og andre familierelasjoner. Der er ikke vi bekymret. Vi sjekker muligheter underveis og tenker alltid på barna våres først. Vi planlegger et år frem i tid og når skoletid nærmer seg så får vi se hvor i verden vi er og hvilke muligheter som finnes. Familien er alltid velkomne og skype kommer til å blir et velbrukt middel for å holde kontakten, bli bedre kjent og oppdatere på begge kanter.

6 uker igjen. hjelpes.. Nå føles det som om vi lever i et lite vakuum. Om kort tid er det overtagelse på leilighet, og i en liten periode er vi bostedsløse og skal campe hos nær familie. Det blir pendling til jobb, hektiske overtidsdager frem mot juletid og klargjøring til arvtagere til stillingene våres. Hvordan dagene skal gå opp er ennå usikkert, men vi trøster oss med at det kun gjelder kort tid før vi skal ut på vårt største eventyr så langt i livet.