Hvor skal jeg begynne?
La oss begynne med å si at det er helt fantastisk her. Hvorfor så mange
nordmenn reiser i flokk til Asia og Karibien hver vinter, når Tanzania er
nærmere, billigere og helt uten jet-lag, forstår ikke jeg.
Vi har hatt tre deilige dager på Zanzibar, på hotel Mbweni,
som jeg skal skrive mer om senere. Her har vi sovet i hengekøye på stranden,
spist middag i solnedgangen, badet og badet mer. Vi har vært i Stone Town på
sighseeing og shopping, og blitt overøst med lyder, lukter, farger og herlige
mennesker. Vi har også vært en tur ute på Prison Island for å besøke
kjempeskilpaddene som holder til her. Og selvfølgelig tatt en liten snorkletur
langs et korallrev. Maten har vært ubeskrivelig god, menneskene over all
forventing. Temperaturen som forventet, men det beste har vært det alltid varme
og gode vannet. Sent som tidlig er havet alltid varmt og velkomment, til en
padletur i mangroveskogen, til en svømmetur, eller bare plask og lek.
Den tredje dagen reiste vi over til fastlandet i båt. I en liten motorbåt satt
vi fire, skipperen og en til. Og det gikk fort! Vi hoppet over enorme bølger og
gjorde det vi kunne for å holde oss fast, mens vi huiet og skreik og sjøspruten
sto innover oss. På et punkt var vi midt ute i havet, uten land å se til noen
kanter. Da ble vi overrasket med svermer av flyvefisk som fløy høyt over de
mektige bølgene. For en opplevelse!
Fremme i Ushongo, ble vi vinket velkommen av barn og voksne med kritthvite smil. Den lille landsbyen har nok sett sin del av reisende komme denne veien, men her var ingen som skulle selge oss noe, eller lure på oss noe vi ikke trengte. De virket oppriktig glade for å se oss, og alle ville hilse på. Langs hele kystlinjen sto palmetrær tett i tett mot en endeløs og uforstyrret perfekt sandstrand.
Vi ble kjørt til lodgen vi nå bor på, som ligger fem minutter unna landsbyen.
Her ble vi tatt hjertelig imot, og fikk vår egen hytte – banda. Her er det bare
10 hytter, på rekke og rad mot stranden. Hver har god nok avstand til den
andre, og har sine egne strandstoler som er perfekte for en formiddagsblund.
Hyttene er enorme, men veldig enkle. Det er ikke vinduer, ingen låser på
dørene. Bad og toalett ligger åpent i egne avlukker bak i hytten. Fra verandaen
ser vi eremittkreps tusle rundt huset vårt på kvelden, vi ser månen stå opp og
stjernehimmelen åpenbare seg slik vi aldri har sett den før. Her blåser det
hele tiden fra havet, så vi merker aldri varmen. Vi trenger ikke air condition,
vifte eller myggspray, for den friske havbrisen gjør jobben for oss. Vi har
fullpensjon, og får tre lekre måltider hver dag. Alltid noe nytt, alltid noe
helt utrolig godt.
Når ungene har lagt seg, og vi deler en flaske vin på
verandaen, kjenner vinden blåse og ser månen lyse opp havet foran oss – ja da
er livet ganske perfekt. En tur på stranden ved lavvann lar oss leke med
tusenvis av store, rosa krabber, og gir oss følelsen av at vi står ved verdens
ende – eller kanskje begynnelse ? Havet langt ute i horisonten, palmer bak oss,
og milevis med uberørt sandstrand i begge retninger. Dette er paradis. Her har
vi ingenting vi må gjøre, så vi bare nyter. Lukter, føler, ser, hører, smaker,
lever.
Skrevet av: Viggo
