Om reisen

Det er mange som lurer på hva vi gjør, hvordan og hvorfor. Her kommer et forsøk på utredning.

Om reisen:

Fra den første turen vi hadde sammen for fem år siden, har vi visst at vi elsket å reise sammen, og at vi begge to ønsket å oppleve mest mulig. Fra denne 14dagers turen som tok oss gjennom oppelvelser og utfordringer i 5 byer i Italia, har reisene våre blitt stadig lengre, og tatt oss ut på nye veier og opplevelser. Etter bryllupet vårt i Italia i 2010, var drømmen å flytte og bo i dette herlige landet.
Det var en plan vi hadde lenge, og vi sparte penger, betalte ned gjeld, drømte og snakket om hvordan vi skulle klare dette - å trekke oss tilbake og flytte for godt.

En dag vi satt og snakket om akkurat dette, innså vi begge ganske samtidig at det bare var en drøm vi fortsatte å flytte frem i tid, og som vi kanskje aldri kom til å få til.

Vi bestemte oss der og da for at vi måtte reise NÅ, ellers kom det kanskje aldri til å skje!

Fra ide til handlig var veien kort. Vi sa opp alle abbonementer, internett, telefonabbonement, barnehageplass osv. Vi inviterte meglere til oss, og la ut leiligheten for salg. Vi sa opp jobbene våre, og bestilte håndtverker. Vi la ut møbler, leker, elektronikk og kjøkkenmaskiner på finn.no, og kjørte 3 biler med søppel og fretex hver dag i to uker. 5 uker etter beslutningen var leiligheten solgt, og vi ble nesten nomader allerede.

Turen tar oss langt bort - vi hadde allerede planlagt en 3 ukers ferie i Tanzania til jul, og bestemte oss for å reise videre derifra. Etter heftige undersøkelser om hvordan man kan reise og tjene penger samtidig, så fant vi ut at dykkerinstruktører kan leve helt greit, og samtidig få muligheten til å reise rundt verden i jobben sin. Weni er veldig glad i vann, så det var lett å overbevise henne om å ta seg et instruktørkurs. Disse er veldig enkle å ta i Thailand, samtidig som prisene er lave, og landet alltid er komfortabelt for en liten familie som oss. Ferden går altså videre fra Tanzania til øya Koh Tao i Siambukten. Instruktørutdanningen tar minimum 7-8 mnd, så vi har planlagt det første året av reisen vår her. Hvor ferden tar oss videre, aner ikke vi, men vi er veldig spente !

Det handler om å benytte mulighetene vi har, å leve ut drømmene våre, og ikke angre seg for noe vi aldri gjorde !
Det handler også om å være en familie. Vi har begge jobbet mye i hele vårt liv, og det har vært lite tid til barna og familielivet. Vi nyter å være sammen, og ønsker mer av dette.

Men ikke minst handler det om å leve !

"Twenty years from now you will be more disappointed by the things you didn't do than by the ones you did do... Explore. Dream. Discover." (Mark Twain)


Økonomi:

Vi har nesten ikke spart opp noe som helst, men salg av eiendeler og leilighet, pluss de siste lønnsinntekter uten regninger å betale, gir oss et lite overskudd nok til å leve utenlands i 1,5 til 2 år. Vi er avhengige av å tjene penger underveis, så dette blir et eventyr på alle måter. Når vi forteller om turen vår, ser mange for seg palmer og bølgeskvulp dag ut og inn, men for vår del må vi leve som lokalbefolkningen, sysselsette oss, trene oss i både dykking og klatring, for å i det hele tatt ha et håp om å reise lengre enn et par år. Målet er å reise ubegrenset !

Barna:

Å reise ut på en ubestemt reise med to små barn kan virke veldig sprøtt for mange. Det vanligste første spørsmål vi får er "hva med skolen?".

Når vi reiser er eldste jenta snart 4 og yngsta er akkurat fylt 1. Aiko er reisevant, og har vært i 5 land allerede. Bare i Italia har hun vært 3 ganger. Saga var med oss til Thailand da hun var 4 mnd, og Portugal når hun var 9. Av personlighet er hun ekstremt positiv og åpen for nye opplevelser og mennesker. Vi er veldig lite bekymret for barna våre.

Skolegang får vi nesten tenke på når den tid kommer. Det er mange som reiser og homeschooler ungene sine, og det er også de som reiser og unschooler de. Vi tror barna våre vil få beriket livene og hodene sine mye mer enn det norsk institusjon kan gjøre for dem.
Uansett utfall vil det bli positivt for barna våre - og det kan vi si fordi de er de små, trygge og flotte menneskene som de er!!